Bill.merk.Tåler trolig ikke ferie

Det er 2. påskedag. Jeg har en tanke og vilje til å tro det finnes en 3.påskedag også og på den har man fri.
Påsken kalles den stille uken og etter superkoselig vennebesøk skjærtordag, kom en stille lang, langfredag, der jeg bare skulle lese, spise rester og ha det godt. Så skjedde det. Jeg ble deprimert! Hode og kropp hadde fått hvile seg lenge nok fra et aldeles for hektisk tempo ellers og en tristesse seg inn. Den har ikke helt forlatt meg, tross gode dager.
Jeg titter på alle lykkelige facebookstatuser av påskesol og nå er våren i gang, dere, og synker enda lengre tilbake i sofaen.
Det må være lov å si det. Jeg finner ikke tiaraen min og overskuddet til å oppmuntre er ikke helt der.

Usjda, for et deprimerende innlegg. Som jeg aldri postet.

Den såkalte 3.påskedag kom og den kom med magesår. Såret var trolig der hele tiden og avstedkom sliten innehaver av magen med dertilhørende legeme.
Det er ikke ok å ikke fungere. Derfor er det så nydelig med kollegaer som sender oppmuntrende meldinger, dere vet hvem dere er, takk.

Jeg har orket ta frem boka mi igjen for å planlegge litt. Jeg kan da ikke ligge her til Dovre faller. Men først skal jeg hvile litt til.