I forrige uke falt lydpotta på bilen delvis av mens jeg var ute og kjørte.
Og hei for en lyd som åpenbarte seg! Wabooom!!, sa bilen, bare ved en forsiktig oppgearing. Hysj litt, da tenkte jeg, vi har naboer. Baoooommhs! – sa bilen da jeg startet den neste morgen. Det ble sykkel på meg den dagen.
Så kom min ekstrasønn, bilmekanikeren, og fjernet lydpotta, bilen kunne kjøres igjen uten fare for at elendet falt av. Det skal bestilles del og sveises, men før den tid er det meg, bilen og bråket.
Det er for tiden knapt mulig å høre på radioen, men det gir god tid til å tenke mens kilometerne putrer høylydt i vei og tankegangen gikk til mennesker uten lydpotte. De høres. Lydpotta demper jo motordur og sikkert noe annet jeg ikke kan nok om og slipper eksosen mer fritt ut. Som med orda som tidvis fyker rett ut av mennesker, uten den dempingen en lydpotte ville gitt. Det er støy og lite dempet prat. Lydpotter har sin funksjon i konkret og overført betydning.
Jeg savner lydpotta mi, den på bilen. Så prøver jeg også ha min egen lydpotte påkoblet.
Fin ny og støyfri uke ønskes deg! J
AnneSudmann Magazine 
0 kommentarer på “Livet uten lydpotte”