Something new, something blue ~

Juni fyker avgårde og jeg er i en slynge av jobb og gjøremål. Snart står flytting for døren og jeg skal for alvor bo sammen med mannen jeg skal gifte meg med.
Etter noen år alene, er det litt uvirkelig, litt skummelt, litt fint. Eller veldig fint egentlig.

Jeg er slik laget at jeg blir mer og mer fokusert rundt oppgaver som ligger foran. De ligger i bakhodet og jeg samler ting jeg trenger til forestående begivenheter. I gamle dager og min situasjon, hadde det vel kaltes en brudekiste 🙂

For en uke siden var jeg på brudedag hos Brukte_Brudekjoler og det skal jeg skrive mer om senere. Gjenbruk er fantastisk og de hadde et hav av vakre kjoler! Der fikk jeg kjøpt det vakre blå båndet som er på bildet.
En liten historie om slike strømpebånd: da jeg giftet meg med barnas far langt tilbake i forrige årtusen, hadde jeg silkemyk strømpebukse og et strømpebånd over. I det orgelet bruste (eller muligens var det et piano) og jeg skred inn (gikk nervøst over dørterskelen), kjente jeg at strømpebåndet begynte å gli ned. Hva gjør man da? Stopper og trekker opp brudekjolen og korrigerer strømpebåndet? Lar det synke stille mot jorden og håpe at ingen merker at det ligger noe lite blått på gulvet der bruden har gått? Eller gå med bena tett, tett sammen, slik at man ved egen lårkraft holder strømpebåndet oppe?
Jeg valgte den siste løsningen.
Det innebar også at jeg måtte fokusere på strømpebåndet da vi sto foran presten, da vi skulle knele og reise oss, da vi sto foran menigheten som nygifte herr og fru og da vi skulle marsjere ut!
Gode tips mottas denne gangen for hvordan man best får et strømpebånd til å holde seg oppe!