Uncategorized

Hvordan skal man nå mestre dette livet?

Det blir bedre tid i ferier til ting som bare farer forbi ellers.  I hvert fall om man stopper litt opp. Jeg puster og stopper det jeg kan og i skrivende stund sitter jeg hjemme ved kjøkkenbordet, der er det veldig godt å sitte – også i ferier.

Jeg har lagt ut mange bilder fra ferien. Facebook-feeden min og Istastoryen min er også spekket av glade mennesker, vinglass i solnedgang (må ha overtatt for elgen), hav og himmel, sjø og land. Ingen (nesten) legger ut bilde av en sandal som gikk i stykker (min gjorde det!), en plastkopp med kaffe eller et flatt dekk. Eller jo – ei venninne la ut bilde av et flatt dekk, men også hvordan hun likevel mestret dagen og livet og fikk pruta seg til god pris.

For dette innlegget handler om livsmestring. Hva vi gjør når livet butter i mot, for det gjør det for oss alle. Om du er en av de som det ikke butter for, meld meg – jeg trenger oppskriften!

Og når vi nå er inne på dette med dekk. En annen venninne har kreft denne sommeren med gjentatte cellegiftkurer som hun blir veldig dårlig av. Dette er hun tydelig på i snapper, men vet dere hva hun i tillegg gjør? Hun maler gamle bildekk rosa i sommernatten og lager en hel vakker gruppe av dem og planter blomster i dem, samtidig som hun erklærer f..k cancer! Hun klager og har vondt og skaper og går på igjen. Jeg er stum av beundring! ❤️

Dette er et vågalt emne å begi seg inn på, men altså, er du en syter eller er du en yter?
Syte er lov! Det er lov å si ifra når livet er vondt. Men det er dumt å bli der.
Selvmedlidenhet er viktig, du skal være snill mot deg selv, men det er også snilt å ta tak i livet og male noen dekk rosa, prute på pris, si ifra om sandalene og protestere på det som ikke er bra.

Har du en dritt-sommer? Gjør noe med det!
Hjemmesomre kan være bra og det er mengder av ting man kan gjøre likevel, ting som ikke koster mye. For noen år siden satt jeg ganske forlatt og bedratt tilbake i livet og hadde ikke råd til noe som luktet av tur hit eller tur dit, men jeg fikk en gratisbillett på båttur av jobben (alle som ville ha, fikk). Jeg dro på tur – med en to-tre unger. Og du, som vi koste oss! Og vi la ut biler som i dag er gode minner fra den ferien som egentlig kunne vært historiens verste, men som i stedet ble minner fra en god tur . En annen venninne må også nevnes. Hun fyller bilen med campingutstyr og drar på tur og villcamper – det er billig, det er ferie, det er herlig!

Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det – sies det. Det er noe sant i det. Man skal ta tid til å sørge, det er lov å være sint og protestere, men bruk det til noe som gir vekst, noe som gir livsmestring. Jeg tør skrive dette, fordi jeg så inderlig har vært der – uten kule feriebilder, uten penger, men da med ny erfaring i å se gledene i de små tingene, tilfredsheten i en kopp kaffe på trammen, selv om den var i møte med min egen sorg. Det gir vekst. Det gir overlevelse.

Og husk at bildene i sosiale medier fokuserer på det vi vil skal synes, les mer om det her ❤️

Til deg som synes livet er kjipt, til deg som kjemper en kamp vi ikke ser, til deg som kjemper en kamp vi ser, til deg som er trist og lei – en stor ekstra klem fra meg til deg! ❤️

Takk for at du leste!

4 kommentarer på “Hvordan skal man nå mestre dette livet?

  1. Tusen takk for et herlig innlegg, Anne! Og absolutt viktig og verdt å tenke på. Det meste sitter i hodet, og handler om måten vi tenker på. Det sies at jo mer negativt vi tenker jo mer produserer hjernen av negative tanker og vica verca. At vi kan prøve å snu en situasjon fra negativt til noe mer positivt, ved å gjøre noe som er bra for oss selv. Du forteller om venninnen din som maler bildekk rosa midt opp i krefthelvete. Jeg har sett mennesket som har latt bitterheten få overtaket, og hvor de langsomt har blitt spist opp fra innsiden og ut, til de til slutt har blitt syke av det. Eller de som ikke våger å prøve på nytt grunnet en negativ erfaring, og så er sint på personen eller systemet. Det er trist, for energien de sender ut er negativ, slik at de gjerne får mer av akkurat det samme. Vi lar oss lure av bildene på soiale medier til å tro at det er virkeligheten. Men livet er som bølgende på havet, noen ganger opp og noen ganger ned. 💜

  2. Så klokt og fint sagt, Marianne!Jeg er så full av beundring over venninna med de rosa dekkene, jeg kan nesten ikke få sagt det, hun banner og sverter og raser over kreften og jobber videre og ligger tidvis helt nede pga behandlingen og så er det opp igjen.Et foredrag jeg var på via jobben med Ingvard Wilhelmsen gjorde inntrykk, han er lege og har virkelig erfart sykdom selv og hans innstilling til livet og fokus, er helt fantastisk. Han får inn nettopp pasienter med svært negativ innstilling og så snakker de om livet og om hva som egentlig er det verste som kan skje. En av bøkene hans heter Det er ikke mer synd på deg enn på andre, og for oss som er overdosert på humor, er jo bare den tittelen fristende ;-)SoMe viser akkurat det utsnittet vi vil vise. Noen bruker det positivt, andre ikke. Kanskje vi skulle hatt mer balanse, uten å bli utleverende? En må kunne si ifra når livet er kjipt, men ikke strande der. Da havner man i den kategorien du nevner. Vakker og sant at livet er som bølgene på havet – jeg elsker havet!

  3. Takk for ett bra innlegg. Jeg er dere selv. Lever med det kroniske smerter som til tider tar pusten fra meg. Noen dager bunn fortvilet men på bunnen orker jeg ikke å være. Jeg vil være på topp de timene jeg kan. Da vil jeg le høyt, være sosial og gjøre ting som er viktig for meg. Vi er født med ulikt sinn og for noen er det enklere å snu det kjipe. Jeg har heldigvis ett sinn som funker til endringer. Du har så rett. Negative hendelser fører også til vekst.

  4. Tusen takk for det du deler, Fatima!Jeg har også kroniske smerter, det er bedre nå på sommeren, men jeg vet hvordan det er å være langvarig redusert, rett og slett.Derfor forstår jeg og det du skriver om å være på topp når du kan, er gull! Det å leve, elske og spise god mat (kred og kudos til Instagram-kontoen din!) er lykke og tilfredshet i livet. Og du har så rett vedr hvordan vi fungerer emosjonelt og også viljemessig, noen har lettere for endring enn andre. Jeg har prøvd å tenke at det er i motgang det går oppover og så forvalter man livet ut fra det. Trolig til irritasjon for noen og glede og inspirasjon for andre. Men det er nå mitt liv, da. Og kan det inspirere noen, er jeg glad. DU inspirerer både med det du skriver her og det du deler på Instagram!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Husmorbloggen

Skriveliv, tiaratirsdager og sånt

Bedre Meg

Skriveliv, tiaratirsdager og sånt

Maj-Britt Aagaard

& spiselandslaget

Fru Perez Personlig

- livet er for kort til å ikke dele det med andre!

Fru Jacobsen

Ikke perfekt, men alltid ekte!

Anne Brith

Skriveliv, tiaratirsdager og sånt

Lammelårtanker

- en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Business is Personal

På ledelse, kommunikasjon og annet som engasjerer meg - av Henriette Grønn

Studio Mothers: Life & Art

Meet your creative goals

%d bloggere like this: