Tradisjonen tro går debatten om korrekt festklær seg varm i dagene før 17.mai. Oslo i går var et mylder av ulik bekledning og det var en fest å være der og se på, tidvis glo – det skal innrømmes!
Tradisjonelt ble bunadene sydd og laget av den eldre generasjon til den yngre. Mange hundre timers arbeid gikk med og håndarbeidstradisjoner som hardangersøm, nupereller og brodering måtte beherskes. Mange arver bunader i dag, eller man får til konfirmasjonen og mange gjør ikke det.
Å sette av tid til et nitidig arbeid i dagens quick-fix-samfunn faller de færreste inn. Min mor broderte sin bunad og fikk den montert. Jeg husker fortsatt da hun satt med håndarbeidet, da var jeg ganske så ung. Lofot-bunaden hun sydde da, bærer hun fortsatt og min yngste skal få arve den.
Selv begynte jeg ikke å ønske meg bunad før jeg var godt voksen. Og da hadde jeg fått en god del kilo for mye. Mange av kiloene fikk jeg gjort noe med da jeg tok en slankeoperasjon i 2015 der debatten gikk om det var juks eller hjelp.
Mitt nye og slankere liv førte til at jeg kunne begynne å se på bunader eller festdrakter. Jeg saumfor bunader på Finn.no, men falt ikke for noen. Tanken var innom Jubileumsdrakten og derfra til Pascalwear der jeg fant en festdrakt jeg falt for. Uten 300 timer med brodering, skjønt disse draktene er langt fra gratis de heller.
Oslo var full av bunader, fantastistakker og festdrakter i går og jammen en og annen svensk folkedrakt også. Dagen før dagen kjente jeg på en slags mindreverdighet over at jeg «bare» hadde festdrakt. At jeg skulle på ærverdige Grand cafe og sitte der og utspjåke meg selv i fake news, for å si det slik.
Men det ble ikke slik. Jeg følte meg fin! Dagen ble en fest, byen var en fest, den sydet av bunader og drakter og kjoler og mennesker i alle farger, det var korps og dans i 17.maitoget, det var jenter som kommer og jenter som går dansende oppover Carl Johan, det var slitne små med lykkelige smil fulle av is og glade voksne.
De tre musketerer aka x-KG (Kristelig Gymnasium)-mamas var samlet til lunsj tradisjonen tro, en i bunad, en i kjole og en i festdrakt og det var bare deilig! Vi tester forresten ut et lunsjsted for hver 17.mai og i år var det Grand Cafe med Kristianiabohemen pustende i nakken på svære malerier. Ettersom jeg har blitt 103 år gammel, savner jeg gamle Grand Cafe, men maten var god, selv om støynivået var intenst høyt.
Mødremafiaen skal gjøre research og lukte på gamle Engebret Cafe til neste år, eller muligens Theatercafeen. I kjole, eller festdrakt eller bunad. Alt ettersom hvor det strammer, om det er rundt livet eller i økonomien eller i tiden – uansett har vi nå et år å gjøre noe med akkurat det på!
Det skal innrømmes – jeg tok av beltet på festdrakten og åpnet knappene til skjørtelivet med en gang jeg satte meg i Pluriel og åpnet taket og kjørte hjem i en fantastisk deilig sommerkveld. Vel hjemme var det vidunderlig å kroe seg i en helt vanlig kjole i en sofa fylt av pelskids og en ektemann og henge hele festdrakten til side og bare la alle inntrykk synke inn.
Takk for i år, 17.mai i deilige Oslo! Med festdrakter og farger og mennesker og fine venninner som er der i alle sesonger!
Og har jeg svart på spørsmålet i overskriften? Ikke helt. Kanskje litt. Variasjon og mangfoldet er fantastisk. Tradisjonene binder oss sammen. Tradisjon krever tid, at vi setter av tid og forplikter oss til. Alle sømtimer til en bunad skal ikke tas for gitt. Å velge bunad, med mindre man har fått den fordi noen valgte for deg, er en investering og varig verdi. Å velge festdrakt er også en investering – når min til neste år oppgraderes med nytt sølvbelte, er den oppe i rundt 10 000 og det er da utenom sølv. Billig-bunad? Mangfold? Fantasti? Kanskje er jeg som ei løssluppen ku på sommerbeite, ikke helt villig til å klemme meg inn i en fast form eller bås om du vil.
Så om du fortsatt henger med, håper jeg du vil titte litt på denne videoen om ulike alternativer til 17.mai. Fantastidrakten på videoen synes jeg var helt vidunderlig!
Vel overstått 17.mai, fine folk!
Klemmer ♥
AnneSudmann Magazine 
Selv kunne jeg velge fritt hvilken bunad jeg ønsket til konfirmasjonen min. Jeg endte på festdrakt og har ikke angret ett sekund
Det ligger en link i bloggen til en fantastidrakt, den synes jeg var helt nydelig!
Jeg hadde muligheten til å velge hvilken bunad jeg ønsket til konfirmasjonen min. Endte med en festdrakt og har ikke angret ett sekund
Egentlig veldig hyggelig å høre! Jeg synes det er fantastisk mange fine festdrakter!
Tilbaketråkk: Arv og miljø og en liten fotoshoot på Grünerløkka! – Anne Sudmann
Din drakt er nydelig!!!!
Jeg har arvet min mormors bunad. Den er sydd av henne og oldemor. De sydde også min mors bunad. Den arvet min eldste jente til sin konfirmasjon. Og den yngste får min bunad, som jeg fikk til min konfirmasjon, neste år når hun konfirmeres. Da må jeg ha noe nytt. Kanskje en fantasidrakt????
Jeg liker fantasidrakter, det er kreativitet som sannsynligvis ble brukt da bunadene våre ble formet! Gleder meg til å se din!