Lalla Carlsens hus – en housetour!

Forrige søndag fikk denne linselusa her lov til å være med inn i Lalla og Carsten Carlsens hus. Det er barnebarnet Vibeke Sæther som eier huset nå, sammen med mannen sin.  En

gang iblant åpner de huset for venner og venners venner og i den siste kategorien havnet jeg. Heldige meg! Det var et lite eventyr! Da Vibeke sluttet i NRK, fikk hun dette

dukkehuset i gave, og for oss som er vokst opp med Lekestue, er dette ganske så symbolsk! Vibeke har som hobby å kreere små dukker og dukkehus og rommene oppe var som små eventyr!

Hvordan alt dette kan holdes støvfritt, er for meg en gåte, men rent og pent var

det! Huset ligger rett bak Hartvig Nissen midt på Frogner i Oslo og er virkelig ikke lett å

finne. Lalla Carlsen, som for øvrig var en av våre mest kjente revyartister, bodde i huset i mange år og veien har blitt oppkalt etter henne, Lallakroken. Likevel må man vite hvor man skal kjøre inn for å finne nettopp dette huset som ligger som en liten oase blant murhus, et like gammelt som dette, men også andre nyere lavblokker. Vibeke og mannen har gjort en formidabel jobb med å få huset fredet, og innvendig er også to av stuene fredet inklusive interiør og tekstiler. Men før jeg viser deg det, her er trappegangen der

det henger norsk historie. Hjemmet til Lalla og Carsten ble hyppig besøkt av revyartiser mange av oss er vokst opp med og etter endt forestilling havnet de gjerne her, rundt dette bordet i en av stuene, der de roet ned før natten kom. Å få sitte ved bordet på bildet under her og vite at her, ved det samme bordet satt Leif Juster, Rolf Just Nilsen, Per Aabel og til og med vite at tekstilene er bevart, det ga historisk sus til denne kroppen og en

opplevelse av barndom og tilhørighet! Vider fra denne stuen går veien ut til glassverandaen på bildet under.

Den andre stuen som er fredet, er denne på bildet under, selveste finstuen. Her tok Lalla Carlsen for seg prester som ikke ville døpe såkalte uekte barn og deklamerte fra Ungen skrevet av Oskar Braaten og satte ting på plass i sin samtid. Lalla hadde et stort sosialt

engasjement og huset har tatt vare på både de kjente og vellykkede, men også de som falt utenfor i samfunnet. På julaften var det så mange mennesker der, forteller Vibeke, at huset var fullt av både kjente og ukjente. Hjerterommet var stort hos Carlsens.

Og her fikk vi også oppleve hjerterom! Å få høre Vibeke Sæther fortelle historien var som å få være tilbake i barne-tv og egen oppvekst. Jeg ble helt salig!

Etter housetouren, som jeg nå har lært at det heter i bloggverdenen, var det vafler til alle ute i hagen og lune samtaler. Vertskapet med familie bød opp til dette og jeg, jeg er så takknemlig og glad for at nettopp jeg fikk lov å titte inn i denne verdenen!

På bildet under går veien inn fra finstuen til den mer brukte stuen i gamle dager. Der revyartistene holdt til. Tenk om de veggene hadde kunnet snakket, du!

Til og med å gå på do var en opplevelse! I gamle dager var det vanlig å sende et bilde av seg selv med noen ord og signatur etter en hyggelig samling, våre dagers selfie er kanskje en mer enkel utgave av samme konsept, i alle fall, på do hang det personlig hilsen fra

Leif Juster og jeg kunne høre stemmen hans ralle da jeg leste det! Ellers ble man godt

instruert både over toalettet og på vei ut. Her med informasjon om når toalettet tømmes!

Som du ser, får man håpe de ikke hadde vondt i magen på søndager dengang da!

Nå var vi så heldig at vi ikke gikk kjøkkenveien og ute møtte denne plaketten oss som viser hva Lalla Carlsen har betydd for Oslo by! Villaen heter Villa Gro-Gro etter en av sangene Lalla sang og som Vibeke sang for oss da vi var der.

Etter kaffe og vafler ute, måtte denne salige fruen inn og låne toalettet igjen og denne utsikten har man altså fra setet som bokstavelig talt har båret norsk historie!

Ute serverte søsteren til Vibeke i fin stil!

Å bo i et hjem med to fredede stuer kan ikke være enkelt, tenkte jeg, og nevnte dette for Vibeke. Men her har de sin egen lille stue, det gamle røkeværelset, som nå er helt røykfritt. En bitteliten oasestue som dere her får et lite glimt av!

Og her er han som åpnet disse dørene for meg, en forhenværende elev, Adel!

Trappen opp til andre etasje – full av historie! Heng med litt til så skal jeg vise deg dette

bildet som du kanskje kjenner igjen?

Rommene oppe var også som en liten drømmeverden og her er det glimt fra noe jeg tenker må ha vært et småpikerom, en drøm da og en drøm for ei lita jente nå, eller hva

tror du? Det var en drøm å for denne forholdsvis store piken å få tusle i dette interiøret og ja, jeg hadde spurt om det var lov å ta bilder og det var det.

Se detaljene på lampa!

Vel ned igjen og ut i nåtidens Oslo, beriket av en liten villa som rommer historie som ikke bør glemmes!

Tusen takk til Vibeke Sæther og til familien og til Adel som tok med gamlelæreren sin hit!

Og takk til deg som leste! Historien vår er viktig! Den gir røtter så vi kan leve godt og strekke oss mot sola og himmelen!

Klemmer ♥