Dagene tusler og går her nord og nå er hvilepulsen virkelig til stede. Godt er det.
Stressa hjerte har roa seg. Jeg puster friere og dypere enn på lenge. Røttene fra de som var her på denne lille plassen vår i Lofoten, er sterke og gode, vi snakker om dem, om livene som var, prøver navigere i alle navn som vi har hørt i oppveksten,
var det ho Hilda eller ho Ragna og hvorfor het onkel Johan Sivertsen når bestefar het Pedersen – og mødrene svarer når vi spør og så blir vi enda litt mer jorda, kusina og jeg ♥
Miriam har reist hjem til jobb igjen i Oslo og i dag har de to eldste mine bursdag. Det er rart å ikke være hos dem på dagen, jeg har brukt å være det, reist hjem for å feire, men 140 mil en vei er langt. Så det blir avstandsklemmer i dag og så gleder jeg meg til å susse på dem om et par uker ♥♥
Kusine Monica og jeg suller rundt som et gammelt par og koser oss med å prate på torget i Svolvær, med feskargubba og samekjerringer og deretter sitter vi noen timer ekstra i en sofa, bare for å se at Hurtigruta kommer, for det er stas. Og da vet man at man har ferie ♥
Dette er påfyllsdager og nå skal jeg være stille slik at du kan nyte bilder. Ingen av dem er tatt med filter, fargene er som de er. Nyt ♥



Klemmer ♥
Så vakkert og så ekte, du kan selge!!!!
Lofoten selger seg liksom selv. Nå sitter jeg på restaurant Himmel og havn og her er det nordnorsk, nederlandsk?, fransk og mulig mer i prat rundt bordene ❤