Det er ikke alt man forteller om – slik i vilden sky. Og det er greit. Man gjennomgår faser, lærer, går på snørra, tørker seg selv opp igjen og lærer forhåpentligvis og sannsynligvis (etter hvert). Det er mulig jeg forteller mer senere om bakgrunnen til dette noe kryptiske innlegget, det er veldig korrekt bloggersk å være kryptisk, for da leser folk videre.
Nå er jeg ikke kryptisk på grunn av det ovennevnte, men fordi prosesser tar tid og jeg er ikke DER ennå at jeg er klar til å dele der man deler rett fra sjela,
men jeg vil vise dere dette som kom i posten i går. Fra meg til meg, gratulerer med dagen (snart) og livet og alt du har fått til, jenta mi! Hadde jeg kunne lagt ved et kort til meg selv, hadde det stått noe slikt.
Det er gruskrekkelig mye jeg ikke har fått til også, men det jobbes på saken. Anyway. Dette har vært et mål i noen år, dette som var i pakken. Så kan du kanskje spørre hvorfor (uansett spør jeg for deg, for det passer fint inn i teksten), og her er svaret.
For noen år siden så jeg dette armbåndet fra Camilla Pihl. Teksten tok tak i meg i mitt hektiske streve-liv, flink-jente liv, mase-liv. Slow and steady wins the race. Jeg hadde en del å gå på, kan du si. I det å roe ned. Og også i å roe ned for å kunne ta tak der det var reelt behov.
En del av vårt gjøren og laden gjør vi for å slippe å ta tak i kjernen av problemer.
Armbåndet kostet selvsagt penger. Mange penger jeg ikke kunne prioritere å bruke på et armbånd der og da og i årene som kom. Tiden kom og gikk og jeg hadde om ikke et armbånd på hånda, ordene i sjela. Slow and steady wins the race. Ta tak der det er behov. Ikke utsett ubehagelige ting. Jobb på bare.
Jeg skal ønske meg armbåndet til bursdagen, tenkte jeg i år! Deretter så jeg plutselig at det var på vei ut av butikkene. På tilbud i tillegg. Så da kjøpte jeg det, til meg fra meg, fordi jeg fortjener det og fordi jeg har jobbet steinhardt for å komme dit jeg er i dag. Tidvis noe hastig, men enkelte ting kan ikke jobbes så fort, så det har vært slow and steady. Og nå, i disse mai- og junimånedene når jeg mål jeg har jobbet mot. Armbåndet er belønning og påminnelse.
Så i denne teksten som kan virke noe selvforherligende, finnes det noe generell lærdom?
Ja! Du kan feire store og små seire
Du er god nok, og det gir det et godt utgangspunkt for ikke å stagnere, men jobbe ut fra der du er
Sett deg mål og gi deg selv belønninger som har en verdi ut over verdien
Takk for at du leste!
AnneSudmann Magazine 
0 kommentarer på “Vel fortjent, Anne!”