Synd og sånt – God morgen, jenter!

Helt ærlig dere, det er nesten ikke lov til å bruke ordet synd i dagens samfunn.

Med unntak av, så synd, det var synd og slikt som er litt ufarlig.

I selvrealiseringens navn er alt riktig. Du skjønner, dette er riktig for meg, sies det. Sier jeg. Sier kanskje du. Men er det alltid rett og er det alltid lurt?

Men det finnes absolutter og det finnes grenser som er lure å holde seg innenfor. Foreldre oppdrar (som oftest, kan jeg si, etter et langt liv i skolen) barna sine til å respektere grenser og til å holde seg innenfor dem. Foreldre beskytter, de sørger for at en to-åring ikke går alene over et gangfelt, men er trygg i ei vogn eller på en arm. Når ungen vokser til, lærer de barnet til å vente, se til høyre og venstre, før gangfeltet krysses, for å være trygg. Bilene skal respektere at det skal stoppes for gående, da er det trygt. Det er rammer og grenser som er gode for oss å respektere og holde oss innenfor.

Da jeg var liten, opplevde jeg at pappaen min var mye fraværende. Men en kveld i senga mi i blokka på Nor i Elverum, ble jeg plutselig så inderlig oppmerksom på at Gud også er min far. Det utelukket overhode ikke pappa, men jeg fikk en ekstra trygghet og omsorg som jeg trengte. Der og da begynte jeg å lese mer i Guds ord, i Bibelen. Ingen tvang meg, ingen sa at dette måtte jeg gjøre, det kom helt av seg selv fra et sted inni meg.

Synd blir ofte forbundet med skam og en konsekvens, naturlig nok. Skam er slitsomt og vi har ikke lyst til å være skamfulle. Men skam kan også føre til erfaringslæring. Man gjør rett og slett ikke den tingen igjen, for det var for smertefullt. Viktig å si her, er at dette IKKE er snakk om skammen man påføres av andre, for eksempel i en overgrepssituasjon. Det er noe helt annet. Her snakker vi rett og slett om oppdragelse av seg selv. En god forelder, for å komme tilbake til farsbildet, vil hjelpe barnet sitt i en slik situasjon og være nådefulle og veilede uten å påføre mer skam. Slik er Gud for meg. Noen ganger har jeg opplevd at han har trykka pekefingeren sin (i overført betydning, det har ikke bikka for meg) grundig på meg og sagt stopp, slutt, dette er ikke bra! Og noen ganger har jeg rast mot ham, og sagt at dette må du tåle, Gud, for du er far og foreldre tåler sånt. Så vi holder dialogen i gang, for å si det slik 😉

Når jeg lytter til Gud, min far, er livet rett og slett lettere.

Og gjør jeg feil, for det gjør jeg hele tida på et eller annet felt, kan jeg slippe å leve i skam, men heller velge en bedre løsning enn den jeg først kom opp med, og som kanskje ikke var så lur.

Takk for at du leste! Jeg ønsker deg en riktig god helg! Vi går mot lysere og varmere tider i dette landet vårt og det er så deilig. Ta vare på deg ❤