Javel, for å si det slik, det er ikke bare-bare å slenge ut imperativer til dagens menneske, sånn i relativismens tid. Du kan ikke bestemme hva jeg skal! Det som er riktig for meg, er kanskje ikke riktig for deg! Og sånn går nu dagan og innvendingene.
Men det finnes et uttrykk som heter imperativ, og om du lurte på innledningsvis hva ordet betyr og ikke helt visste det, tolkningen kommer her:
Imperativ uttrykker en befaling eller et direkte forbud, som for eksempel «Gå!» eller «Spis!» Imperativ er en finitt verbform og kan således danne fullverdige setninger på egen hånd, som i eksempelet «Gå!». (kilde Wikipedia, som jeg som norsklærer egentlig ikke bruker, men denne er korrekt).
Mennesket i dag vil gjerne ha seg frabedt slike kommandoer.
Men – vi elsker å se kompani Lauritzen og der får sannelig imperativet sin plass og folk liker det!
Det er faktisk noe med kommandoer som kan gjøre oss godt, sette ting i system og skape orden.
Fra da jeg jobba i kriseteam, og spesielt ved store hendelser som ved raset i Ask, lærte jeg i praksis hvor viktig det er at kommandolinjene fungerer og at man forholder seg til imperativet. Det krever at man innordner seg og det fører til at hele organismen fungerer. Ved store kriser eller hendelser er det ikke tid for å komme med innvendinger eller ha egne agendaer. Den lagånden som kommer av at kommandolinja følges, er ganske så unik. Bare se på kompaniet!
Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, sier Bibelen. Det greske ordet for hjerte er kardia, det grunnordet er kar – hjerte. Sammensetningen av ordet kardia betyr tanker og følelser fra/av/i det menneskelige. Det handler altså både om tanker og følelser.
Å elske er faktisk ganske ofte en beslutning.
Finnes det noe kraftigere enn å si «Jeg elsker deg» og mene det, sa han – Ja, Å si «Jeg vil bli hos deg» og gjennomføre det, sa hun (Trygve Skaug).
God helg ❤
AnneSudmann Magazine 
0 kommentarer på “Du skal elske!”