Tiaratirdag

For flere år siden på en ungdomsskole på Romerike, hadde jeg en norsktime, nei to – hver tirsdagsmorgen. Dobbel norsk før øya var oppe på de unge på 10.trinn. Der og da ble tiaratirsdag innført. Vi løftet dagen og hverandre.

For hva innebærer det å gå med tiara, fysisk eller en imaginær en? Jo, du går rettere i ryggen. Du pynter deg. Du påminner deg selv om at du er vakker, verdig og bra nok – til og med veldig bra!

Etterhvert begynte jeg å skrive om tiaratirsdag på bloggen og folk responderte. Bloggen ble knyttet opp mot Facebook og folk responderte. Så glemte jeg det litt, og folk responderte. Du må skrive om tiaratirsdag, sa de! Men dere har jo tiaratirsdag uavhengig av meg, sa jeg. Nei, sa de, du må skrive, du må fortelle oss at det er den dagen. Så da gjorde jeg det.

Jeg begynte å snakke om tiaratirsdag på Instagram. Folk responderte. De begynte å dele fra eget liv, fra gode dager og ikke fullt så gode dager, men tiaraen skulle på! Per i dag vokser tiaratirsdag til noe større enn jeg kunne ane. Folk løfter hverandre, deler, heier på hverandre. Jeg bøyer meg i hatten eller tiaraene eller hva det skulle være, i takknemlighet over hva som skjer mennesker i mellom og sier til deg at du kan strø glitter på dagen din, du kan skinne, du kan finne gode ting der du ikke ante det fantes, du er bra nok, du er veldig bra faktisk, du kan! Vær glad i deg selv!

Reklamer